Raqs Media Collective

Monica Narula, Jeebesh Baghci and Shuddhabrata Sengupta have their base in New Delhi, and during the last decade they have become international stars within contemporary art. This follows the important contributions they made to the development of Indian documentary film during the nineties. In their original documentaries, like Eye of the Fish (1997), Present Imperfect and Future Tense (1999), reflexions on the urbane landscape and the persona of knowledge are brought forward. Raqs Media Collective has also contributed towards establishing a better organization of the distribution of Indian documentaries. One result of this work is a broader debate in India around the available technological tools for spreading culture and knowledge. In the wake of their work, Raqs in 2001 founded the Sarai (Caravanserai= Hostel) as a network for organized communicationand distribution of varied cultural and artistic statements in India.

Artistic CV
Raqs Media Collective has a foot in various artistic traditions and this has an impact on their frequently unconventional work that is on a constant lookout for new initiatives in new forms. From early on, the European contemporary art scene was interested in Raqs who in 2002 was invited to the art exhibition Documenta 11 in Germany. From then on, the collective has been engaged in the global contemporary arts scene. In addition to Documenta, their work has been shown at the Venice Biannual, Walker Art Centre in Minneapolis, Palais des Beaux Arts in Brussels, the Liverpool Biannual, the Guangzhou Triennale, to mention but a few. Raqs was awarded the prize form Unesco-DigiArts during ISEA 2004 and in 2006, they were invited to co-curate the exhibition On Difference at the Kunstverein in Stuttgart, Germany. In 2008 they become the first non-European curators of the Manifesta Biannual.

Criticism of Modernity?

As in their filmatic work, Raqs' artistic installations challenge commen sense and perception and their corellation. They exercise hardcore ambivalence towards modernity and refute most of the organizing principles of modernity: Progression, development, the nation etc. But even though they are quite explicit in their criticism of the games of power and posession, they still refute the simple relations in the "activist's" world view, preferring a less defined level that they term "The Poetry of the Undefined".

On 2 May their work opens in the Old Cinema in Sandnes

Links on Raqs Media Collective:

About Raqs Media Collective

Raqs Media Collective

Sarai

Work of Art

Raqs Media Collective is building what might be the most poetic work among the Neighbourhood Secrets, inside the old Cinema in Sandnes. Be prepared to see the light! The last week has also shown results on the auditive aspect of the work, which is emerging out of the confines of the building. Be prepared to meet the urban ocean in Sandnes.

Read more about the project here

Raqs Media Collectives "Unusually adrift from the shoreline" har antagelig samlet flest gode anmeldelser av alle Nabolagsprosjektene. Det er neppe uten grunn at de er ett av tre kuratorteam under årets Manifesta-biennale, og den første ikke-europeiske overhodet. Manifesta åpner for publikum den 19. juli. Kan være verdt et besøk, om man tåler biennalekunsten. Helen & Hard er også invitert av Raqs & co, sammen med Jörgen Svensson.

Bildet viser Rådhusteateret slik det så ut under utstillingen. Hvallyder strømmet utover byen fra taket. Så gjenstår det å se om Kunstens Hus klarer å følge opp med like bra kunstnere og interessante verk når den gamle kinoen endelig er renovert og klar til bruk.

Holy Diver heter båt og leteutstyr som Karmsund Underwater Industries (KUI) har stilt til disposisjon for et systematisk søk med sonar og ROV (Remote Operated Vehicle), etter kirkeklokkene som skal ha sunket der ute for akkurat 450 år siden, og som Paul Kos og Nabolagshemmeligheter har gjort til en del av kunstprosjektet "Raising silent Tongues". Kanonene på grunna er funnet. Paul Kos er katolikk med sterk skjebnetro. Da han hørte at Holy Diver er navnet på leteutstyret, var han temmelig sikker på at vi ville finne kirkeklokkene, som antagelig var fem i tallet, etter den tids tone- og klangbehov. Det er derfor interessant med slike utslag som det KUI fikk fra havbunnen noen hundre meter nordvest fra Klokkeskjær; fem "firkanter" viste på sonaren på ca 60 meters dybde. Neste gang værvinduet dukker opp igjen, skal ROV-en ned med kamera. Nabolagshemmeligheter har avtale med KUI om fem søkedager for NOK 50.000,-. Skal noen finne de gamle katolske kirkeklokkene som danskekongen ville smelte om til kanoner er det oss.

Paul Kos er i rute, bokstavelig talt. Hans glassklokke er under bygging i Stavanger Domkirke. Og projeksjonen fant endelig sin naturlige plass. Vi røper ingenting før åpningen. Og vi vet det er noen oljerelaterte selskap der ute som seriøst vurderer om de kan gjøre et skikkelig ROV-søk ved Klokkeskjær etter kirkeklokkene som sank i 1558. Det hadde vært noe å sende live til Kulturhovedstadens innbyggere. Kunstneren er blant dem som tror på skjebnen. Blir det søk, så finner vi klokkene, har han sagt. Slik er Nabolagshemmeligheter.

Foto: Kristel Talv (1,2,3) og WenYing (4,5)

Due to technical problems, the Royal Norwegian Navy's KNM "Tyr" has withdrawn from further search for the sunken churchbells. Companies in the private sector with vacant R.O.V. capacity are encouraged to contribute.

Foto: Kristel Talv

After two major retrospective exhibitions this spring, in San Francisco and New York, Paul Kos, who was originally a concept artist together with the likes of Yoko Ono and Vito Acconci in the the late sixties, is coming back to Stavanger and Neighbourhood Secrets. Kos was educated at the San Francisco Art Institute, California, and today he works in both minimalist and maximalist style. His work in the public space are as likely to be processes involving grand time/space categories, as being concrete, poetic objects. This is reflected in his Neighbourhood Secrets project
Raising silent Tongues.

Some links about Paul Kos:

Paul Kos - West of the Great Divide: 1968-2008

KQED arts & culture: Paul Kos

Grey Art Gallery: Paul Kos - Everything Matters - A Retrospective

In the media about Paul Kos´ Raising Silent Tongues (in Norwegian):

• 15.4.08: Trenger R.O.V.-hjelp
• 10.12.07: Vil vekke tankene våre
• 21.11.07: -Vis oss at Olje-Norge tjener på fattige land
• 19.11.07: Domkirkekunstner vil utfordre Norges oljepolitikk
• 5.11.07: Sjøforsvaret søker etter kirkeklokker
• 19.9.06: Maler ikke Domkirken gul, men gjør kanskje noe med kirkeklokkene

Det er utvilsomt interessant at det ble Arild Reins Kaninbyen som skal gi næring til Hele Byen Leser i regi av Sølvberget kulturhus. Jeg har selv skrevet en essayistisk anmeldelse av hele Reins Stavangertrilogi, som så klart opererer med et syn på livet at alle er kriminelle på et eller annet vis, og som så klart ser på Stavanger som en by i en kritisk fase av eget liv i og med den enorme rikdommen som er tilført byen de siste tiårene. Dette er utvilsomt noe mange av de internasjonale kunstnerne i Nabolagshemmeligheter har observert og forholdt seg til på forskjellig vis, om det nå er er Alfredo Jaar, Paul Kos eller Kendell Geers. Hos Jörgen Svensson i hans "Behind every great fortune there is a crime" er temaet uttalt allerede i tittelen, som prydet Sølvberget kulturhus og selve glasscellen som ble satt opp inne foran biblioteket. Kulturhovedstadens innbyggere fikk en konkret mulighet til å forholde seg helt personlig til Balzac-sitatet, når kunstneren åpnet en virtuell skriftestol hvor publikum kan bekjenne sine synder. Sjekk lenke til venstre. Kunstneren samarbeidet både med det lokale fengselet og motebladet Tique, for å bygge et tankerom å bevege seg innenfor, hvor forholdet mellom rikdom og kriminalitet, luksus og synd, åpenhet og lukkethet, ble synliggjort, både gjennom en installasjon på stedet, skriftestol, magasin og papirtekster. Verket burde settes opp igjen når hele byen skal lese Kaninbyen til høsten.

Jörgen Svenssons installasjon på Sølvberget Kulturhus er også i rute, i form av en glasscelle. Fra i dag kan Kulturhovedstadens innbyggere bekjenne sine synder på www.skriftestol.net. Tilgivelse får du fra fangene ved Stavanger fengsel. Noe for menneskene i den rikeste byen i verden? Tittelen på prosjektet: Behind every fortune there is a crime. Balzac sa det i sin roman Far Goriot.

26.4.08: Bekjenn dine synder til en fange

25.4.08: Bekjenn dine synder

Sveriges Televisjon Kunskapskanalen sender et timeslangt program om Jörgen Svensson 1.5.08 kl 1900. Mer om dette programmet her

Mer om prosjektet her

Foto: WenYing

Photos: WenYing, Kristel Talv

www.jorgensvensson.se

1.5.08: Samhället som konst

26.4.08: Bekjenn dine synder til en fange

25.4.08: Bekjenn dine synder

25.10.07: Gir bort jobben sin

"Manifest (Neighbourhood Secrets)" hadde mange faser og nivå, men som installasjon endte prosjektet på Kvadrat kjøpesenter opp som et ressurssenter bestående av en "museumsbutikk" og to bokhyller som til sammen skrev TEMP, hvor av den ene halvparten inneholdt et spesialinnkjøpt bibliotek åpent for bokbytte, mens den andre halvparten fungerte som informasjonssenter om prosjektet vårt som sådan. Det var imidlertid et klart ønske fra kunstner og prosjektledelse at verket burde få en etterbruk. Underveis samarbeidet vi bl.a. med unge designere fra Forus videregående skole, som lagde en flyer for oss myntet på ungdom og ungdomssteder (se bilde).

Det er nå klart at nettopp Forus VGS overtar bokhyllene og biblioteket. Skolen skal inn i nye lokaler i Vågen i Sandnes om to år, og vil implementere verket i skolesammenheng. Vi har sagt vi er åpne for samtaler om et utvidet samarbeid, hvor hele verket kan implementeres, som et særegent oppholds- og rekreasjonssted i det nye bygget. Vi har også formidlet et ønske om at kjerneaktiviteten og den sjenerøse tanken som ligger til grunn kan videreføres på et vis som korrelerer med skolens eget behov.

Vedlagt også et bilde av de 10 + 10 ordene som fikk flest stemmer som sakrale og profane ord i Kulturhovedstaden under åpningen den 1. mai.

10 on top by 23 April

Care to make up your mind on what is sacred and what is profane in this world? Send us the words that exemplify the boundaries of your linguistic universe. On the internet go here and write your words (click on Skriv dine ord). Alternatively, you could send us a text message, like this: Write "ORD+yoursacredword-yourprofaneword" and send to 26001.

On 2 May we will present a list of the top ten sacred words and the top ten profane words. As language is the inner soul of any culture, this should put us on a path towards the Capital of Culture."We inhabit a language rather than a country", as Emile Cioran put it.

The big question is simple and straightforward: What do you believe in?

Kendell Geers was raised in South Africa and now lives in Brussels.

He is known to be an enfant terrible of Art, and the major themes of his work are connected to belief, the human body and language. Put another way: The Spirit, The Flesh and the Word, or as the German philosopher said it: The relationship between the Apolline and the Dionysian.

His rôle as an artist may be compared to that of those working on borders – an exploration and illumination of the borderlines between culture and people, including a visualization of the prejudices and the bad habits that we inherit and the language that forms the basis for them. He likes to call himself a artistic activist, a terror-realist. In this way, he is a culture critic whose work centers on overcoming the social and mental barriers of language that are found all over.

One of his main points of departure is that esthetics and ethics are one and the same, and that, to a real artist, there is no difference between the gallery and the public space.

His upbringing as a white man in South Africa is presumably the background for his choice of starting his CV on 6 April 1652, the date when Jan van Riebeek declared Cape the Good Hope a Dutch colony.

Links on Kendell Geers:

ARTTHROB/ARTBIO: Kendell Geers

Channel Zero: Kendell Geers

"Waiting for the Barbarians" – Kendell Geers

In the media about Kendell Geers` Manifest (in Norwegian):

• 26.3.08: "Beste" og "verste" ord
• 31.3.08: Banning blir kunst
• 11.3.08: Leif Johan Sevland: Vil ikke ha banning
• 31.3.08: Lauraine Zwart: Vil ikke skjems
• 2.4.08: Ingvill Bjorland: Raser mot kolleger

Kendell Geers ankommer Kulturhovedstaden på mandag, akkurat tidsnok til en nervepirrende innspurt for installasjonen på Kvadrat. Det skal godt gjøres å bli ferdig til åpningen på fredag, men vi er blitt vant til å jobbe med umulige tidsfrister og hardt press nå. Vi bygger altså en butikk som er et ressurssenter om kunst, kultur, politikk og samfunn, som blir vår "museumsbutikk". Det blir en nisjebutikk verden aldri vil få se igjen. På Kvadrat. Bare det. Det blir virkelig et Manifest - et Nabolagsmanifest.

Mer om prosjektet her

Foto: WenYing (1,2), Kristel Talv (3,4,5)

Der var så dejligt ude på landet ....

Den 26.juli stenger Gitte Villesen utstillingen i Galleri Nicolai Wallner i København, hvor hun presenterer en ny versjon av “JuJu (White Magic)”. Amadou Sarr var med på åpningen og gjorde en konsert også der, som han gjorde det under åpningen av Nabolagshemmeligheter i Stavanger den 1. mai. Galleriåpningen gikk av stabelen fredag den 13.juni. Ingen fare når Amadou er med. Amadou gir også trommekurs på Café Sting fremover, pluss at det blir flere konserter. Og, ikke minst, han lager JuJu’s til den som ønsker å kjøpe seg marabouens sikkerhet for det en frykter mest i livet. Jeg skal nedom og be ham om å lage en JuJu for ryggen min. Men hvit voodoo virker bare om du tror, så der har jeg selvsagt en stor utfordring. Terje Vallestad er en søkende mann med mye kraft og evne til å tro, så mye at Café Sting har sin egen JuJu nedfelt i terskelen, som jo var utgangspunktet for Gitte Villesenes prosjekt i første omgang: “Vallestad and Amadou in the middle of the night, together with a local carpenter, removed a piece of the door step leading into the café to make an enclosure. Once finished, they placed a JuJu inside, then closed off the opening - making sure to efface any trace that the doorstep had been tampered with. Should you stand before the entrance of Café Sting, you will be overcome by the urge to step across its threshold, assured that something good will happen once inside.” Så tipsene er: Køben og Café Sting. (Denne er hentet fra bloggen reilstad kom.)

May 1/ 20.00:
Gambian music composed and played by Chilli Willi and his Norwegian band.

May 2/ 20.00:

From the colonisation of America to the colonisation of the Internet.

A very long chain of associations told by critic and curator Will Bradley.

“Topics will include cannibalism, cyberspace, LSD, radical politics, the CIA, Walt Disney, Google, space colonies, communes, free universities, Second Life, and the LA riots.

The focus will be on 'realms of subjectivity'... I hope that a relation to some of the themes belonging to The Left Hand of Darkness by Ursula Le Guin will emerge through a discussion of “online identities”, the avatars people use to represent themselves on the Internet.”

May 3/ 20.00:

XX01/2008 Sound lecture DJ’ed and told by Christiane Erharter, artist and curator.

“With assistance from the Routledge readers Queering the Pitch (1994) and Queering the Popular Pitch (2006), I want to introduce some examples of queer, feminist and gender-conscious musical production.

It is predominantly women, lesbians and gays whose performative approach have provided the most interesting impetus in electronic music for deconstructing gender clichés. These projects challenge commonly held notions of live performance, employing a transgressive sexuality on stage, reflecting on the question of how electronic music could be performed differently. This has occurred in relation to the Punk aesthetics and its careless do-it-yourself attitude which countered the question of ”Are we allowed to do that?“ with ”Anything goes!“

Since the 1970s women musicians are turning gender relations upside down and are using strategies of decontrstruction, subversion and affirmation against the male dominated guitar and computer play. Therefore their contributions can be seen as chapters in music history and as an attempt to write their own feminist music herstory.

In the sound lecture, information and entertainment will be fusioned to some queer-feminist edutainment.”

May 4/ 20.00:

“The story is not all mine, nor told by me alone" – a series of quotes and stories told by Gitte Villesen, artist.

The title for this performance is a quote taken from from science fiction writer Ursula Le Guin’s book, The Left Hand of Darkness, in which people chose their own gender and certain individuals train themselves to talk telepathically.

Foto: WenYing

http://www.nicolaiwallner.com/artists/gitte/gitte.html

http://kunstonline.dk/indhold/venedig_biennalen.php4

http://the-artists.org/artist/Gitte_Villesen.html

http://www.videoart.suite.dk/archives/gitte-villesen.htm

Foto: WenYing

Sandnesposten har fulgt opp "Troja" i sine spalter, den monumentale intervensjonen som Lars Ramberg foreslo til Ruten i Kulturhovedstaden. Særlig etter at VG gjorde et dobbeltoppslag om Kulturhovedstaden som ville ha fotball heller enn kunst, ble det fart på den nye sjefredaktøren, som skrev en leder som lignet på et forsvar av byen og politikerne. Den stadig mer Frp-kjære Solveig Aarreskjold har seinere sagt "Julie Ege" for n'te gang før hun begynte på Hitler. Vi har bidratt med kronikker og kommentarer til debatten og utviklingen (de er ikke lagt ut på nett, så vi gjengir én kronikk nedenunder, som respons på avislederen). Parkavdelingen har i juni anlagt en midlertidig park på Ruten for en uke, som var så vellykket at den genererte en egen byaksjon (bl.a. med egen Facebook-gruppe) for midlertidig park til Ruten helt fram til Ruten endelig er ferdig "byutviklet", antagelig i 2010-2011? Lars Rambergs trojanske hest har kanskje allerede gjort sin trojanske jobb? Politikerne har følt på en hardere motstand og kanskje revidert både sin forståelse av Ruten, kunstprosjekt og politisk-økonomisk samarbeid? Sandnesposten har kanskje beveget litt på seg den også, fått seg noen større vyer for hva avisa kan være for byen og Ruten, enn bare "folkets" talerør? Vi kan ikke annet enn å følge med og heve stemmen om vi må, vi som er dypt skeptiske til byens evne til et fornuftig lederskap og en menneskelig byutvikling som beveger seg i takt med den radikale urbaniseringen Sandnes står overfor.
*******************************

Provokasjon eller byaksjon?

Av Jan Inge Reilstad, Nabolagshemmeligheter
Den nye sjefredaktøren i Sandnesposten mener at jeg bedriver provokasjon gjennom et oppslag i VG om Lars Rambergs forslag til kunstprosjekt på Ruten, bare kalt ”Troja”. Til avisredaktørens orientering redigerer jeg verken Sandnesposten eller VG, og kunstnerens uttalelser må få stå på hans regning.
Til ytterligere orientering har provokasjon ikke vært blant de verdier vi har arbeidet etter med 2008-prosjektet Nabolagshemmeligheter. Gjennomsiktighet, research og kritisk dialog har derimot vært slike verdier. Samarbeidet med kommuneadministrasjonen har vært godt. Et slags skifte kom med Formannskapets vedtak om ikke engang å ville se et gjennomarbeidet forslag til et permanent kunstprosjekt på Ruten, samtidig som vi noterte at politikere var på banen med avisuttalelser om støtte til ideen om å bygge stadion på Ruten. Vi har aldri bedt om en krone eller en forpliktelse fra kommunens side til ”Troja”. Vi har sett før at politikere løper etter de private pengene før de saksbehandler viktige byutviklingsspørsmål. Slik blir ”Troja” et utgangspunkt for en mulig debatt om ganske store bymessige spørsmål: Hva ønsker vi at Ruten skal være og hvordan? Hvordan utvikle den gode fysiske byen? Hvem skal bestemme det? Hvordan balansere forholdet mellom byidentitet og urbanisering? Hvordan skape deltagelse og refleksjon om byens kulturelle helse? Hva er kultur, og hvorfor?
Lars Rambergs prosjektforslag for Ruten, ”Troja”, kom seint på banen, etter mange kasserte prosjektideer. Vi ga kunstnerne våre 18 måneder til research og idéutvikling nettopp fordi vi visste at de arbeidet med vanskelige og viktige steder i hjertet av Kulturhovedstaden. Under første besøket på Ruten sa den Berlin-baserte kunstneren at han knapt hadde sett en byplaza med større tyngsel enn Ruten. Han trakk paralleller til en fortidig Berlin Aleksanderplatz, og mente at Ruten trengte noe som skapte letthet men samtidig hadde en størrelsesorden som samspilte med det tunge utgangspunktet. ”Troja” har mange dimensjoner utover det utsmykkende og monumentale; siprende lyshest om kvelden og gigantisk familiemagnet om dagen – til dets åpenbare bidrag til å kunne gjøre Ruten til noe som i framtida skal tilhøre menneskene og ikke bilene.
You are what you is, sa Frank Zappa. Vi blir som vi har det. Forestill deg f.eks. følgende: Ruten var allerede opparbeidet med park, sitteplasser, scene og kafeer pluss aktiviserende kunstverk á la ”Troja” med innsider og utsider som tiltrakk seg innbyggere og turister til det butikknære området. Så vedtok politikerne at alt dette skulle vekk til fordel for en stygg parkeringsplass, som tilfredsstilte pengekjære butikkeiere som mente at det ville øke salget i butikkene deres. Jeg er overbevist om at det ville generert ramaskrik og byaksjoner, og at ordføreren måtte gått av. Men så lenge Ruten på Sandnes i utgangspunktet er et sted som setter bilen foran mennesket, så godtar vi det. Det er bare sånn det er. Og så blir vi sånn inni hodene våre. Sandnesposten bør arbeide for å få oss til å se alternativer både til Ruten og alle andre vedtatte sannheter, og arbeide knallhardt for å skape en større og rikere offentlighet for Norges hurtigst voksende by.
Konkret betyr det at Sandnesposten bør ta mål av seg til å produsere et sett nye kunnskapsrike debattanter i tillegg til å skape en bredere folkelig deltagelse om sentrale byutviklingsspørsmål. Det betyr også at avisa bør legge bak seg den småbytypiske maktrepresentasjon, hvor avisa blir diplomatisk talerør for eliten av politikere, byråkrater og næringslivstopper heller enn et reflekterende organ for byen og innbyggerne – med god nok avstand til makta. Like viktig er det at den bypatriotiske holdningen legges over i en proaktiv fil på vegne av utvikling og framtid for byen, i stedet for supporteraktige forsvarsreflekser hvor kritisk og skapende dialog blir tabu til fordel for ”heia oss” (som bare er viktig av og til, når vi får til noe skikkelig).
Når VG lager et oppslag som setter kultur opp mot fotball, er det bare én vinkling på saken. Jeg tror selvsagt ikke så dårlig om politikerne at de ville gått for stadion på Ruten, uansett. Og vi kjenner til det pågående planarbeidet med sentrumsutvikling av Ruten-området. Men husk at Sandnes er den samme Kulturhovedstaden som delvis har finansiert vårt prosjekt, og som mener de er en verdig europeisk kulturhovedstad i 2008. Da blir også VGs tabloide vinkling reell og interessant. Både for oss selv og for omverden.
Når Sandnesposten og andre overdriver analogien til Troja ser de ikke det fysiske kunstverket for bare merkelig negative assosiasjoner til Europas historie. Fortellingen om den trojanske hesten er selve grunnfortellingen om Europas tilblivelse, altså vår tilblivelse. Historien gjenfinnes i grunntekstene i vår egen europeiske litteraturhistorie, hos Homer og Vergil. Bør en europeisk kulturhovedstad gjøre Europa og europeisk historie til noe fremmed og farlig? Hva skulle en stor ”trojansk” hest til Sandnes ha inneholdt, for å aktualisere og styrke vår europeiske dimensjon i dag? Neppe greske krigere. Neppe voksavstøpninger av Julie Ege (RIP). Kanskje speil? Kurdiske innvandrere? Barnebibliotek? Eller bare et europeisk informasjonskontor?
Provokasjon er sjeldent en god strategi for kunsten. Heller ikke det diplomatiske spillet. I hvert fall ikke i rendyrket form. Kunsten og kunstnerens fordel er nettopp friheten til å tenke, snakke og skape uten forutgående bindinger til makt og strukturer. Samtidig må også kunstneren stå med en fot innenfor systemet, for å kunne realisere store planer. Lars Ramberg har sagt at han stiller seg åpen for ny kontakt om de kommende sentrumsplanene tillater eller ønsker det. Endelig utforming og realisering av kunstverk i det offentlige rom skjer alltid i dialog med oppdragsgiver. Utformingen av det offentlige rommet skjer ellers uavlatelig gjennom alles kritiske oppsyn, ikke minst medienes.
Uansett bor vi her nå, og skal antagelig gjøre det i framtida også. Byens ansikt er i dramatisk endring. Identitet skal både bekreftes og utvikles, begge deler er like viktig, og en evig balansegang. Offentlighet skal skapes. Kunst kan ha slike kvaliteter. Medier må ha det. Det er mange måter å være glad i byen på. La oss bruke anledningene som finnes til å skape engasjement og aktivitet rundt vår kollektive kropp og sjel, like mye som vi steller rosebuskene i hagen og pynter heimen med familiebilder.

The following proposition was put before the Sandnes politicians:
1. “The Executive Board agrees to the proposition that the Chief Executive of Sandnes continue to explore the possible realization of the project Troy/Sandnes with the aim of compiling a case to put before the board in the autumn of 2008.”

The proposition was turned down.

Lars Rambergs Troja - forslaget om å installere en trojansk hest på 45 tonn og 15 meters høyde på Ruten, med en buk full av Europa - er allerede slaktet av formannskapet. Men vi holder den fortsatt kunstig i live. Debatten har tatt av, om stadionplassering og sentrumsutvikling. Eposter kommer inn til Nabolagshemmeligheter, med forslag om hvordan det bør se ut på Ruten. Vi inviterer alle byens innbyggere til Ruten kl 16.00 fredag 2. mai til åpen mikrofon om Troja og Ruten, samt en fantastisk konsert med Kitchen Orchestra og Svein Tang Wa og Reidar Larsen.

Lars Ramberg kommer først til Sandnes den 2. mai, da det er åpning av hans prosjekt NOCHMAL i Berlin 1. mai. Mer om NOCHMAL her

29.4.08: Troja-kunstneren kommer fredag:

Mer om prosjektet her

www.larsramberg.de

8.4.08: A Ramberg for Ruten (Norwegian)?

It is not entirely true that nothing is planned for what goes on tton top of the future underground parking facility at Ruten in Sandnes. Certainly, something is being suggested, even if it is exempt from public insight.

The last entry on the list of issues on the agenda for the meeting in the executive group on 8 April 2008 is "Sketch for an idea for adecorative installation project at Ruten". And not another word ...

Modellen av "Requiem" på Oljemuseet er endelig i funksjonell drift. Hver time stiger modellen opp og verden står i flammer ett minutt. Honnør til Bergen Group Rosenberg og Marthon Michaelsen. Samtidig har Riksantikvaren endelig ferdigbehandlet søknaden om plassering av "Requiem" i Børevigå, nordvest for Oljemuseet. Havbunnen er en del av Middelalderbyen, men i og med at vi ikke graver eller ødelegger fremtidige lesemuligheter av havbunnen, godkjente Riksantikvaren plasseringen. Da er de to første hinderne for et betydningsfullt signalverk i Stavanger forsert, engineering og lokalisering, men det langt vanskeligste gjenstår, nemlig finanisering. Søknad sendes til Stavanger kommune i god tid for politisk behandling til høsten. Så tar vi det derfra.

Alfredo Jaar

Requiem

Requiem is a warning sign.

Requiem is fear.

Requiem is a nightmare.

Requiem is a history lesson.

Requiem is a monument against global warming.

Requiem is a cry in the dark.

Requiem is a plea for change.

Requiem is five minutes to midnight.

Requiem is a poem.

Requiem is a lament.

Requiem is a light in the night.

Requiem is love.

Alfredo Jaar

Notes on Requiem

In February 2007, the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) - the leading international group of climate scientists - published their long expected report which confirmed that global warming is now unequivocal and stated with certainty that human activity has been the primary cause of rising temperatures worldwide since 1950 and has been a major contributor to climate change since the Industrial Revolution. It also predicted that global warming is likely to continue for centuries, and that it is already too late to stop some of the more serious consequences it will bring.

Norway is one of the richest countries in the world. A very large percentage of its wealth comes from natural resources, notably oil. Stavanger is located at the South-West coast of Norway and is is the oil capital of Norway and Europe. Invited by Jörgen Svensson and Jan Inge Reilstad, I visited Stavanger in April 2007 to start my research for an exhibition for Stavanger 2008, Cultural Capital of Europe. I was assigned the Oil Museum as my host institution.

The Oil Museum is an extraordinary cultural institution and a required visit for any tourist visiting Stavanger. The amount of comprehensive information presented there is overwhelming. Displays are intelligent and highly entertaining. They tell a remarkable story of discovery and technological advances that have converted Norway into one of the wealthiest nations on earth.

It did not take me too long to realize, in my first visit to the museum, that something important was missing from the exhibitions. I searched in vain for a display about the geopolitical dimension of oil use and its effect on our planet, the wars provoked by oil, the world conflicts around natural resources. All these issues were missing from the displays. I thought their absense was totally unacceptable in a museum of such scope and resources.

With the precious assistance of Kristel Talv, Madeleine Banks and Gunleiv Hadland, I started an intense period of reading and research for my project. A few months later, the accumulation of information reached a critical mass and I was ready to formulate an idea for my project. Having read the IPCC Report shortly before visiting Stavanger, and in the face of the astonishing absence of discussion around this issue in my host institution, It became quite logical for me to focus on the impact of oil in our fragile environment, a landscape that shows more and more signs of distress in the face of the brutal exploitation of its natural resources.

Requiem is my first public intervention that focuses directly on the environment. I wanted a simple and clear way to express the real effects of global warming caused by our dependence to oil. I believe, like millions of concerned citizens around the world, that reducing dependence on oil to stop global warming is one of the most important challenges we face in the world today.

I hope that Requiem will help raise awareness of this essential issue and may have the power to create change. I sincerely believe Norway should position itself at the avant-garde of a new ecological awareness and respect for the environment that will safeguard our planet for the next generations. It is Norway's responsibility and challenge. And this must happen now.

GLOBAL WARMING EXPLAINED

GLOBAL TEMPERATURES - SEA LEVELS - THE GREENHOUSE EFFECT

The effects of global warming are clearly accelerating:

Global temperatures are expected to increase 2 to 3 degrees Celsius by 2050, and there is a 1-in-10 chance that the increase could be far worse, a risk that many experts believe is too great to ignore. Rising temperatures will alter global weather patterns that have a direct effect on water supplies and agriculture. Deserts will expand, the frequency and severity of droughts and deadly heat waves will increase, and snow will disappear in most areas, except on the very highest mountain peaks. Rising temperatures will also increase the range and breeding grounds of mosquitoes and other disease-bearing insects, exposing more people to diseases such as malaria, dengue fever, yellow fever and encephalitis.

Sea levels worldwide are expected to rise between 18 and 58 centimeters by 2100, and will continue to rise for at least the next 1,000 years. Fierce storms, such as hurricanes, will become more frequent and more floods will occur, due to rising sea levels and heavier rainfall in some areas. Flooding will contaminate water supplies in some areas, giving rise to infectious diseases. Rising sea levels will create millions of environmental refugees as people are forced to leave their homes in coastal areas. Many nations will be unequipped to cope with the waves of immigrants looking for new homes.

Global concentrations of carbon dioxide, methane and nitrous oxide—three of the most notable greenhouse gases—have increased significantly over the past 250 years as direct result of human activities. Concentrations of carbon dioxide and other greenhouse gases now far exceed any found during ice core research spanning the past 650,000 years.

The increase of carbon dioxide is due primarily to the use of fossil fuels, such as oil and coal, and changes in land use, such as cutting down forests to make way for farming, housing and other development. Increases in methane and nitrous oxide are primarily due to agriculture.

Increased levels of carbon dioxide in the atmosphere will change the pH balance of seawater, making it slightly more acidic. Although the oceans will remain alkaline, marine biologists predict that a shift toward greater acidity could threaten the survival of coral reefs and plankton—an essential and fundamental link in the marine food chain.

Even a moderate increase in the build up of greenhouse gases in the atmosphere could easily push average global temperatures to levels last seen 125,000 years ago during a warm period between two ice ages. At that time, sea levels were 12 to 20 feet higher than they are today. Much of the water from that earlier period is now frozen in Greenland and Antarctica, but many of those ice fields are beginning to melt. Because scientists are not certain how quickly polar ice will melt, the estimates of sea level increases in the report are based on how much warming oceans will expand and do not take into account anticipated runoff from melting ice on land in Greenland and the polar regions.

Foto: WenYing (2,3,5,8), Kristel Talv (1,4,6,7,9)

http://www.alfredojaar.net/

http://www.alfredojaar.net/stavanger

In the media about Alfredo Jaar's Requiem (in Norwegian):

• 8.4.08: Modell av "Rekviem" bygges på Rosenberg
• 29.2.08: Se et geni!
• 20.2.08: Jaars brennende verden til 15 millioner
• 19.2.08: Videoklipp fra NRK Rogaland
• 31.1.08: "Fem på tolv"-prosjektet: - 50/50 prosent sjanse
• 30.1.08: Framleis håp for brennande verd
• 8.11.07: Politikerne tenner på "Fem på tolv"
• 3.11.07: Brennende verden opp av sjøen

The engineers at Bergen Group Rosenberg think that the work by Alfredo Jaar is so important that they undertake to finance and build the model in wolrd record time, five weeks only! On 1 May, the model will be unvailed at the Norwegian Oil Museum in Stavanger.

In the picture: Engineer Marthon Michaelsen with the blueprint for the installation.

http://www.jeanneworks.net/

In the media on Jeanne van Heeswijk - It Runs in the Neighbourhood (in Norwegian):

• 30.3.08: Speler inn såpeserie på sjukehus
• 18.3.08: Sykehus-ansatte i egen dramaserie
• 4.10.07: Reportasje på web-tv
• 4.10.07: SUS blir såpeserie

Jeanne van Heeswijk & "It Runs in the Neighbourhood" is well underway.

Mer om prosjektet her

Foto: Elisabeth Schanche/Vibeke Hop (1,2,3,4), Kristel Talv (5,6,7,8,9), WenYing (

10,11,12,13)

Det foreligger en muntlig avtale om visning av såpeserien på TV til høsten. Endelig avtale vil foreligge på seinsommeren. Planene er kveldssendinger rundt 19.30, en gang i uka i seks uker med siste epsiode vist i desember. Vi kommer til bake med mer informasjon etter hvert.

Jeanne van Heeswijks "It runs in the Neighbourhood" er det mest relasjonelle og miljøbyggende kunstprosjektet innenfor rammen av Nabolagshemmeligheter. Prosessen har vært målet, men foruten en såpeserie har prosjektet også generert en egen hjemmeside for SUS, hvor de bruker prosjektet til å skape interaktivitet og kommunikasjon internt og eksternt. Sida fungerer per nå som en prosjektlogg.

Visningsstedet og loungen på sykehuset hvor første episode vises og hvor informasjon om prosjektet er tilgjengelig, fortsetter utover sommeren og høsten, og har vært et populært sted for både ansatte, pasienter og pårørende. Den finnes til venstre fra hovedinngangen (der hvor den gamle hovedinngangen var).

Til slutt må nevnes at vår eminente videomann Helge Gjesteland under våren også har levert inn en bacheloroppgave i kunst- og kulturvitenskap (som det nå heter) ved UiS med utgangspunkt i prosjektet, om "Relasjonell kunst og kunstformidling". Det er den andre oppgaven vi kjenner til som er skrevet med utgangspunkt i Nabolagshemmeligheter.