Raqs Media Collective

Monica Narula, Jeebesh Baghci og Shuddhabrata Sengupta har sin base i New Delhi, og er det siste tiåret blitt et internasjonalt stjernenavn innen samtidskunsten, etter at de på 1990-tallet var viktige bidragsytere til utviklingen av den indiske dokumentarfilmen. I deres originale dokumentarfilmer, som Eye of the Fish (1997), Present Imperfect og Future Tense (1999), er det først og fremst refleksjoner rundt det urbane landskap og kunnskapens vesen som kommer til uttrykk. Raqs Media Collective har blant annet også bidratt til at distribusjonen av indisk dokumentarfilm nå er mer organisert. Resultatet av dette arbeidet er en utvidet indisk debatt rundt teknologiens mange funksjoner for spredning av kultur og kunnskap. I kjølvannet av sitt virke har Raqs i 2001 stiftet organisasjonen Sarai (”caravansarai” = vandrerhjem), som er et nettverk for organisert kommunikasjon og distribusjon av ulike kulturelle kunstneriske ytringer i India.

Kunstnerisk praksis

Raqs Media Collective står altså med beina i flere kunstneriske tradisjoner, noe som preger deres ofte ukonvensjonelle arbeid som stadig søker ny flyt i nye former. Europeisk samtidskunst fattet snart interesse for Raqs, som i 2002 blant annet ble invitert til kunstutstillingen Documenta 11 i Tyskland. Fra og med dette har kollektivet vært engasjert i samtidskunsten på globalt plan. I tillegg til Documenta og Venezia-biennalen har deres arbeider blitt vist ved Walker Art Centre i Minneapolis, Palais des Beaux Arts i Brussel, Liverpool-biennalen, Guangzhou-triennalen, for å nevne noen. Raqs ble tildelt prisen fra Unesco-DigiArts under ISEA 2004, og i 2006 ble de invitert til å co-kuratere utstillingen "On Difference" ved Kunstverein i Stuttgart, Tyskland. I 2008 er de utpekt som første ikke-europeiske kuratorer for Manifesta-biennalen.

Modernitetskritikk?

Som i det filmatiske virke lager Raqs' kunstneriske installasjoner som utfordrer fornuften og sanseapparatet og deres samfunksjon. De utviser en hardnakket ambivalens overfor moderniteten, og avviser de fleste av modernitetens organiserende prinsipper - progresjon, utvikling, nasjonsstaten, etc. Men selv om de er eksplisitte i sin kritikk av maktens og eiendommens spill, avviser de likevel de enkle sammenhengene i "aktivistens" verdensbilde, og foretrekker et mer udefinerbart nivå, som de gjerne kaller for “det uavklartes poesi”.

Lenker om Raqs Media Collective:

Om Raqs Media Collective

Raqs Media Collective

Sarai

Work of Art

Foto: WenYing

Raqs Media Collective bygger det kanskje mest poetiske verket blant Nabolagshemmelighetene, inne i den gamle kinoen på Sandnes. Vær forberedt på å se lyset. Den siste uka har også gitt resultater for lyddelen av prosjektet, som søker ut i det sandnesiske byrommet. Vær forberedt på å møte naturen i din urbane fomling neste måneden.

Mer om prosjektet her

Foto: WenYing

Raqs Media Collectives "Unusually adrift from the shoreline" har antagelig samlet flest gode anmeldelser av alle Nabolagsprosjektene. Det er neppe uten grunn at de er ett av tre kuratorteam under årets Manifesta-biennale, og den første ikke-europeiske overhodet. Manifesta åpner for publikum den 19. juli. Kan være verdt et besøk, om man tåler biennalekunsten. Helen & Hard er også invitert av Raqs & co, sammen med Jörgen Svensson.

Bildet viser Rådhusteateret slik det så ut under utstillingen. Hvallyder strømmet utover byen fra taket. Så gjenstår det å se om Kunstens Hus klarer å følge opp med like bra kunstnere og interessante verk når den gamle kinoen endelig er renovert og klar til bruk.

Holy Diver heter båt og leteutstyr som Karmsund Underwater Industries (KUI) har stilt til disposisjon for et systematisk søk med sonar og ROV (Remote Operated Vehicle), etter kirkeklokkene som skal ha sunket der ute for akkurat 450 år siden, og som Paul Kos og Nabolagshemmeligheter har gjort til en del av kunstprosjektet "Raising silent Tongues". Kanonene på grunna er funnet. Paul Kos er katolikk med sterk skjebnetro. Da han hørte at Holy Diver er navnet på leteutstyret, var han temmelig sikker på at vi ville finne kirkeklokkene, som antagelig var fem i tallet, etter den tids tone- og klangbehov. Det er derfor interessant med slike utslag som det KUI fikk fra havbunnen noen hundre meter nordvest fra Klokkeskjær; fem "firkanter" viste på sonaren på ca 60 meters dybde. Neste gang værvinduet dukker opp igjen, skal ROV-en ned med kamera. Nabolagshemmeligheter har avtale med KUI om fem søkedager for NOK 50.000,-. Skal noen finne de gamle katolske kirkeklokkene som danskekongen ville smelte om til kanoner er det oss.

Paul Kos er i rute, bokstavelig talt. Hans glassklokke er under bygging i Stavanger Domkirke. Og projeksjonen fant endelig sin naturlige plass. Vi røper ingenting før åpningen. Og vi vet det er noen oljerelaterte selskap der ute som seriøst vurderer om de kan gjøre et skikkelig ROV-søk ved Klokkeskjær etter kirkeklokkene som sank i 1558. Det hadde vært noe å sende live til Kulturhovedstadens innbyggere. Kunstneren er blant dem som tror på skjebnen. Blir det søk, så finner vi klokkene, har han sagt. Slik er Nabolagshemmeligheter.

Foto: Kristel Talv (1,2,3) og WenYing (4,5)

Marineskipet KNM "Tyr" trekker seg fra kirkeklokkesøk på grunn av tekniske problemer. Nå oppfordres selskaper som har undervannsrobot til å bidra.

Foto: Kristel Talv

Paul Kos

Etter to store retrospektive utstillinger denne våren, i San Francisco og New York, kommer den opprinnelige konseptkunstneren Paul Kos – sammen med størrelser som Yoko Ono og Vito Acconci på slutten av 1960-tallet - tilbake til Stavanger og Nabolagshemmeligheter. Kos, som er utdannet ved San Francisco Art Institute, California, arbeider i dag gjerne både minimalistisk og maksimalistisk. Hans arbeider i det offentlige rom er like gjerne prosessuelle med store med tid-rom-kategorier, som de er konkrete, poetiske objekter, noe som også fanges opp i hans Nabolagsprosjekt ”Raising sllent Tongues”. Hans kunstneriske uttrykk tenderer mot å ville spenne om livets store eksistensielle kategorier, med uttrykk for de indre følelsesmessige balanseprosessene som hører til. Livets urolige balanse kommer til uttrykk også i Nabolagsprosjektet, både vuggende på havet og flytende i Domkirken.

Kos stiller seg kritisk til kunstens modernistiske autonomi, som han mener har frarøvet kunsten dens aura og særegenhet. Mens formalisme fremdeles var rådende, tok Kos opp politiske og religiøse tema i sin kunst. Han har ofte framstått som en antiformalistisk kunstner på søken etter å uttrykke det subtile ved tilværelsen. Eksempelvis laget Kos i 1971 en installasjon i Rees Palley Gallery, San Francisco, med sand som sakte rant ned i etasjen under gjennom et hull i gulvet. Slik forvandlet Kos galleriet om til et gigantisk timeglass, for å understreke eksistensens stadige, umerkelige endring.

Paul Kos lar ofte publikums deltakelse inngå i sine kunstverk.

Flere lenker om Paul Kos:

Paul Kos - West of the Great Divide: 1968-2008

KQED arts & culture: Paul Kos

Grey Art Gallery: Paul Kos - Everything Matters - A Retrospect...

Foto: WenYing

Oppslag i media om Paul Kos´ Raising Silent Tongues:

• 15.5.08: Kirkeklokkene skal finnes på havets bunn
• 15.4.08: Trenger R.O.V.-hjelp
• 10.12.07: Vil vekke tankene våre
• 21.11.07: -Vis oss at Olje-Norge tjener på fattige land
• 19.11.07: Domkirkekunstner vil utfordre Norges oljepolitikk
• 5.11.07: Sjøforsvaret søker etter kirkeklokker
• 19.9.06: Maler ikke Domkirken gul, men gjør kanskje noe med ki...

Det er utvilsomt interessant at det ble Arild Reins Kaninbyen som skal gi næring til Hele Byen Leser i regi av Sølvberget kulturhus. Jeg har selv skrevet en essayistisk anmeldelse av hele Reins Stavangertrilogi, som så klart opererer med et syn på livet at alle er kriminelle på et eller annet vis, og som så klart ser på Stavanger som en by i en kritisk fase av eget liv i og med den enorme rikdommen som er tilført byen de siste tiårene. Dette er utvilsomt noe mange av de internasjonale kunstnerne i Nabolagshemmeligheter har observert og forholdt seg til på forskjellig vis, om det nå er er Alfredo Jaar, Paul Kos eller Kendell Geers. Hos Jörgen Svensson i hans "Behind every great fortune there is a crime" er temaet uttalt allerede i tittelen, som prydet Sølvberget kulturhus og selve glasscellen som ble satt opp inne foran biblioteket. Kulturhovedstadens innbyggere fikk en konkret mulighet til å forholde seg helt personlig til Balzac-sitatet, når kunstneren åpnet en virtuell skriftestol hvor publikum kan bekjenne sine synder. Sjekk lenke til venstre. Kunstneren samarbeidet både med det lokale fengselet og motebladet Tique, for å bygge et tankerom å bevege seg innenfor, hvor forholdet mellom rikdom og kriminalitet, luksus og synd, åpenhet og lukkethet, ble synliggjort, både gjennom en installasjon på stedet, skriftestol, magasin og papirtekster. Verket burde settes opp igjen når hele byen skal lese Kaninbyen til høsten.

Jörgen Svenssons installasjon på Sølvberget Kulturhus er også i rute, i form av en glasscelle. Fra i dag kan Kulturhovedstadens innbyggere bekjenne sine synder på www.skriftestol.net. Tilgivelse får du fra fangene ved Stavanger fengsel. Noe for menneskene i den rikeste byen i verden? Tittelen på prosjektet: Behind every fortune there is a crime. Balzac sa det i sin roman Far Goriot.

26.4.08: Bekjenn dine synder til en fange

25.4.08: Bekjenn dine synder

Sveriges Televisjon Kunskapskanalen sender et timeslangt program om Jörgen Svensson 1.5.08 kl 1900. Mer om dette programmet her

Mer om prosjektet her

Foto: WenYing

Foto: WenYing (1), Kristel Talv (2,3,4), Geir Tore Aamdal (5,6)

www.jorgensvensson.se

1.5.08: Samhället som konst

26.4.08: Bekjenn dine synder til en fange

25.4.08: Bekjenn dine synder

25.10.07: Gir bort jobben sin

"Manifest (Neighbourhood Secrets)" hadde mange faser og nivå, men som installasjon endte prosjektet på Kvadrat kjøpesenter opp som et ressurssenter bestående av en "museumsbutikk" og to bokhyller som til sammen skrev TEMP, hvor av den ene halvparten inneholdt et spesialinnkjøpt bibliotek åpent for bokbytte, mens den andre halvparten fungerte som informasjonssenter om prosjektet vårt som sådan. Det var imidlertid et klart ønske fra kunstner og prosjektledelse at verket burde få en etterbruk. Underveis samarbeidet vi bl.a. med unge designere fra Forus videregående skole, som lagde en flyer for oss myntet på ungdom og ungdomssteder (se bilde).

Det er nå klart at nettopp Forus VGS overtar bokhyllene og biblioteket. Skolen skal inn i nye lokaler i Vågen i Sandnes om to år, og vil implementere verket i skolesammenheng. Vi har sagt vi er åpne for samtaler om et utvidet samarbeid, hvor hele verket kan implementeres, som et særegent oppholds- og rekreasjonssted i det nye bygget. Vi har også formidlet et ønske om at kjerneaktiviteten og den sjenerøse tanken som ligger til grunn kan videreføres på et vis som korrelerer med skolens eget behov.

Vedlagt også et bilde av de 10 + 10 ordene som fikk flest stemmer som sakrale og profane ord i Kulturhovedstaden under åpningen den 1. mai.

2. mai 10 på topp liste av sakrale og profane ord

Kunstneren Kendell Geers har gjennomført et språkprosjekt på Kvadrat. Han ønsket å finne de ti mest profane og sakrale ordene i Stavangerregionen, og inviterte alle til å bidra med sine ord. Profan betyr vanhelligende, ugudelig. Sakral betyr hellig. Geers ønsker altså å vite hvilke ord vi oppfatter som gode og hvilke vi oppfatter som støtende og vonde.

Språket er kulturens innerste kjerne og speiler våre verdier og holdninger. Ordene vil avsløre vår felles plattform - hva tror vi på og hva som er viktig for oss. I mai har Geers åpnet en kunstbutikk på Kvadrat, hvor ord vil bli en del av strukturen.

Se også intervjuserie som kjøres i Rogalands Avis, hvor kjente og ukjente kommer med sine lister.

Foto/illustrasjon: Kendell Geers(1), Geir Tore Aamdal (2), www.nabolagshemmeligheter.no/kvadrat

Kendell Geers er oppvokst i Sør-Afrika og bor i Brüssel.

Han har ord på seg for å være en kunstens enfant terrible. Hans store tema må sies å være trossystem, kroppslighet og språk. Sagt på en annen måte: ånden, kjødet og ordet, eller som den tyske filosofen Nietzsche sa det; forholdet mellom det apollinske og det dionysiske.

Hans kunstnerrolle kan lignes med grensearbeiderens - en utforskning og opplysning av randsonene i kulturene og menneskene, herunder en visualisering av fordommene og uvanene vi vokser inn i og det språket som holder dem oppe. Han kaller gjerne seg selv for en kunstnerisk aktivist, en terrorrealist. På denne måten er han en kulturkritiker som ikke minst arbeider for å overkomme de sosiale og mentale språkbarrierene som finnes overalt.

Et av hans sentrale utgangspunkt er at estetikk og etikk er ett og det samme, eller at det ikke er forskjell på gallerirommet og det offentlige rommet - for en virkelig kunstner. Kendell Geers arbeider da også like mye begge steder, og har egne gallerister spredt rundt omkring i verden, i tillegg til sitt aktivistiske arbeid ute i det offentlige rommet.

Hans oppvekst som hvit mann i Sør-Afrika, må antas å være bakgrunn for at han starter sin egen CV den 6. april 1652, da Jan van Riebeek erklærte Kapp det gode håp for hollandsk koloni.

Lenker om Kendell Geers:

ARTTHROB/ARTBIO: Kendell Geers

Channel Zero: Kendell Geers

"Waiting for the Barbarians" – Kendell Geers

Foto: WenYing

Oppslag i media om Kendell Geers` Manifest:

• 26.3.08: "Beste" og "verste" ord
• 31.3.08: Banning blir kunst
• 11.3.08: Leif Johan Sevland: Vil ikke ha banning
• 31.3.08: Lauraine Zwart: Vil ikke skjems
• 2.4.08: Ingvill Bjorland: Raser mot kolleger

Kendell Geers ankommer Kulturhovedstaden på mandag, akkurat tidsnok til en nervepirrende innspurt for installasjonen på Kvadrat. Det skal godt gjøres å bli ferdig til åpningen på fredag, men vi er blitt vant til å jobbe med umulige tidsfrister og hardt press nå. Vi bygger altså en butikk som er et ressurssenter om kunst, kultur, politikk og samfunn, som blir vår "museumsbutikk". Det blir en nisjebutikk verden aldri vil få se igjen. På Kvadrat. Bare det. Det blir virkelig et Manifest - et Nabolagsmanifest.

Mer om prosjektet her

Foto: WenYing (1,2), Kristel Talv (3,4,5)

Tommy Olsson, Norges utvilsomt mest berømte, omtalte - og antagelig beste - kunstkritiker kommer til Nabolagsbutikken på Kvadrat kl 14.00 på lørdag førstkommende, den 3. mai, for å slippe sin nye bok "Knust - kritiske fragment 2000-2006". Opplesning, signering og møte med den mest rocka stemmen den borgerlige norske kunstinstitusjonen noen gang har avlet. Be there! Og du får oppleve et bokslipp i et verk av Kendell Geers, som vi foreløpig bare kaller "Fabric" eller "Fabrikken", som er en del av Nabolagshemmeligheter og Kulturhovedstaden. Intervjuer avtales eventuelt med Jan Inge Reilstad.

Tommy Olsson er en atypisk norsk kunstkritiker og en typisk etterkommer etter 1970-årenes nyjournalistikk, gonzomentalitet og pønkebevegelse. Han er samtidig en moderne etterkommer av de store essayistene, når han like gjerne bringer inn seg selv og sine egne psykiske og fysiske opplevelser som en del av den refleksive bevegelsen i anmeldelser og skriverier.

2. etasje Kvadrat, torget ved Baker Brun og Dolly Dimple. ;-) Så kan du jo nyte livet og sjekke innholdet i "Fabrikken" samtidig.

Den 26.juli stenger Gitte Villesen utstillingen i Galleri Nicolai Wallner i København, hvor hun presenterer en ny versjon av “JuJu (White Magic)”. Amadou Sarr var med på åpningen og gjorde en konsert også der, som han gjorde det under åpningen av Nabolagshemmeligheter i Stavanger den 1. mai. Galleriåpningen gikk av stabelen fredag den 13.juni. Ingen fare når Amadou er med. Amadou gir også trommekurs på Café Sting fremover, pluss at det blir flere konserter. Og, ikke minst, han lager JuJu’s til den som ønsker å kjøpe seg marabouens sikkerhet for det en frykter mest i livet. Jeg skal nedom og be ham om å lage en JuJu for ryggen min. Men hvit voodoo virker bare om du tror, så der har jeg selvsagt en stor utfordring. Terje Vallestad er en søkende mann med mye kraft og evne til å tro, så mye at Café Sting har sin egen JuJu nedfelt i terskelen, som jo var utgangspunktet for Gitte Villesenes prosjekt i første omgang: “Vallestad and Amadou in the middle of the night, together with a local carpenter, removed a piece of the door step leading into the café to make an enclosure. Once finished, they placed a JuJu inside, then closed off the opening - making sure to efface any trace that the doorstep had been tampered with. Should you stand before the entrance of Café Sting, you will be overcome by the urge to step across its threshold, assured that something good will happen once inside.” Så tipsene er: Køben og Café Sting. (Denne er hentet fra bloggen reilstad kom.)

May 1/ 20.00:
Gambian music composed and played by Chilli Willi and his Norwegian band.

May 2/ 20.00:

From the colonisation of America to the colonisation of the Internet.

A very long chain of associations told by critic and curator Will Bradley.

“Topics will include cannibalism, cyberspace, LSD, radical politics, the CIA, Walt Disney, Google, space colonies, communes, free universities, Second Life, and the LA riots.

The focus will be on 'realms of subjectivity'... I hope that a relation to some of the themes belonging to The Left Hand of Darkness by Ursula Le Guin will emerge through a discussion of “online identities”, the avatars people use to represent themselves on the Internet.”

May 3/ 20.00:

XX01/2008 Sound lecture DJ’ed and told by Christiane Erharter, artist and curator.

“With assistance from the Routledge readers Queering the Pitch (1994) and Queering the Popular Pitch (2006), I want to introduce some examples of queer, feminist and gender-conscious musical production.

It is predominantly women, lesbians and gays whose performative approach have provided the most interesting impetus in electronic music for deconstructing gender clichés. These projects challenge commonly held notions of live performance, employing a transgressive sexuality on stage, reflecting on the question of how electronic music could be performed differently. This has occurred in relation to the Punk aesthetics and its careless do-it-yourself attitude which countered the question of ”Are we allowed to do that?“ with ”Anything goes!“

Since the 1970s women musicians are turning gender relations upside down and are using strategies of decontrstruction, subversion and affirmation against the male dominated guitar and computer play. Therefore their contributions can be seen as chapters in music history and as an attempt to write their own feminist music herstory.

In the sound lecture, information and entertainment will be fusioned to some queer-feminist edutainment.”

May 4/ 20.00:

“The story is not all mine, nor told by me alone" – a series of quotes and stories told by Gitte Villesen, artist.

The title for this performance is a quote taken from from science fiction writer Ursula Le Guin’s book, The Left Hand of Darkness, in which people chose their own gender and certain individuals train themselves to talk telepathically.

Foto: WenYing

http://www.nicolaiwallner.com/artists/gitte/gitte.html

http://kunstonline.dk/indhold/venedig_biennalen.php4

http://the-artists.org/artist/Gitte_Villesen.html

http://www.videoart.suite.dk/archives/gitte-villesen.htm

Foto: WenYing

Sandnesposten har fulgt opp "Troja" i sine spalter, den monumentale intervensjonen som Lars Ramberg foreslo til Ruten i Kulturhovedstaden. Særlig etter at VG gjorde et dobbeltoppslag om Kulturhovedstaden som ville ha fotball heller enn kunst, ble det fart på den nye sjefredaktøren, som skrev en leder som lignet på et forsvar av byen og politikerne. Den stadig mer Frp-kjære Solveig Aarreskjold har seinere sagt "Julie Ege" for n'te gang før hun begynte på Hitler. Vi har bidratt med kronikker og kommentarer til debatten og utviklingen (de er ikke lagt ut på nett, så vi gjengir én kronikk nedenunder, som respons på avislederen). Parkavdelingen har i juni anlagt en midlertidig park på Ruten for en uke, som var så vellykket at den genererte en egen byaksjon (bl.a. med egen Facebook-gruppe) for midlertidig park til Ruten helt fram til Ruten endelig er ferdig "byutviklet", antagelig i 2010-2011? Lars Rambergs trojanske hest har kanskje allerede gjort sin trojanske jobb? Politikerne har følt på en hardere motstand og kanskje revidert både sin forståelse av Ruten, kunstprosjekt og politisk-økonomisk samarbeid? Sandnesposten har kanskje beveget litt på seg den også, fått seg noen større vyer for hva avisa kan være for byen og Ruten, enn bare "folkets" talerør? Vi kan ikke annet enn å følge med og heve stemmen om vi må, vi som er dypt skeptiske til byens evne til et fornuftig lederskap og en menneskelig byutvikling som beveger seg i takt med den radikale urbaniseringen Sandnes står overfor.
*******************************

Provokasjon eller byaksjon?

Av Jan Inge Reilstad, Nabolagshemmeligheter
Den nye sjefredaktøren i Sandnesposten mener at jeg bedriver provokasjon gjennom et oppslag i VG om Lars Rambergs forslag til kunstprosjekt på Ruten, bare kalt ”Troja”. Til avisredaktørens orientering redigerer jeg verken Sandnesposten eller VG, og kunstnerens uttalelser må få stå på hans regning.
Til ytterligere orientering har provokasjon ikke vært blant de verdier vi har arbeidet etter med 2008-prosjektet Nabolagshemmeligheter. Gjennomsiktighet, research og kritisk dialog har derimot vært slike verdier. Samarbeidet med kommuneadministrasjonen har vært godt. Et slags skifte kom med Formannskapets vedtak om ikke engang å ville se et gjennomarbeidet forslag til et permanent kunstprosjekt på Ruten, samtidig som vi noterte at politikere var på banen med avisuttalelser om støtte til ideen om å bygge stadion på Ruten. Vi har aldri bedt om en krone eller en forpliktelse fra kommunens side til ”Troja”. Vi har sett før at politikere løper etter de private pengene før de saksbehandler viktige byutviklingsspørsmål. Slik blir ”Troja” et utgangspunkt for en mulig debatt om ganske store bymessige spørsmål: Hva ønsker vi at Ruten skal være og hvordan? Hvordan utvikle den gode fysiske byen? Hvem skal bestemme det? Hvordan balansere forholdet mellom byidentitet og urbanisering? Hvordan skape deltagelse og refleksjon om byens kulturelle helse? Hva er kultur, og hvorfor?
Lars Rambergs prosjektforslag for Ruten, ”Troja”, kom seint på banen, etter mange kasserte prosjektideer. Vi ga kunstnerne våre 18 måneder til research og idéutvikling nettopp fordi vi visste at de arbeidet med vanskelige og viktige steder i hjertet av Kulturhovedstaden. Under første besøket på Ruten sa den Berlin-baserte kunstneren at han knapt hadde sett en byplaza med større tyngsel enn Ruten. Han trakk paralleller til en fortidig Berlin Aleksanderplatz, og mente at Ruten trengte noe som skapte letthet men samtidig hadde en størrelsesorden som samspilte med det tunge utgangspunktet. ”Troja” har mange dimensjoner utover det utsmykkende og monumentale; siprende lyshest om kvelden og gigantisk familiemagnet om dagen – til dets åpenbare bidrag til å kunne gjøre Ruten til noe som i framtida skal tilhøre menneskene og ikke bilene.
You are what you is, sa Frank Zappa. Vi blir som vi har det. Forestill deg f.eks. følgende: Ruten var allerede opparbeidet med park, sitteplasser, scene og kafeer pluss aktiviserende kunstverk á la ”Troja” med innsider og utsider som tiltrakk seg innbyggere og turister til det butikknære området. Så vedtok politikerne at alt dette skulle vekk til fordel for en stygg parkeringsplass, som tilfredsstilte pengekjære butikkeiere som mente at det ville øke salget i butikkene deres. Jeg er overbevist om at det ville generert ramaskrik og byaksjoner, og at ordføreren måtte gått av. Men så lenge Ruten på Sandnes i utgangspunktet er et sted som setter bilen foran mennesket, så godtar vi det. Det er bare sånn det er. Og så blir vi sånn inni hodene våre. Sandnesposten bør arbeide for å få oss til å se alternativer både til Ruten og alle andre vedtatte sannheter, og arbeide knallhardt for å skape en større og rikere offentlighet for Norges hurtigst voksende by.
Konkret betyr det at Sandnesposten bør ta mål av seg til å produsere et sett nye kunnskapsrike debattanter i tillegg til å skape en bredere folkelig deltagelse om sentrale byutviklingsspørsmål. Det betyr også at avisa bør legge bak seg den småbytypiske maktrepresentasjon, hvor avisa blir diplomatisk talerør for eliten av politikere, byråkrater og næringslivstopper heller enn et reflekterende organ for byen og innbyggerne – med god nok avstand til makta. Like viktig er det at den bypatriotiske holdningen legges over i en proaktiv fil på vegne av utvikling og framtid for byen, i stedet for supporteraktige forsvarsreflekser hvor kritisk og skapende dialog blir tabu til fordel for ”heia oss” (som bare er viktig av og til, når vi får til noe skikkelig).
Når VG lager et oppslag som setter kultur opp mot fotball, er det bare én vinkling på saken. Jeg tror selvsagt ikke så dårlig om politikerne at de ville gått for stadion på Ruten, uansett. Og vi kjenner til det pågående planarbeidet med sentrumsutvikling av Ruten-området. Men husk at Sandnes er den samme Kulturhovedstaden som delvis har finansiert vårt prosjekt, og som mener de er en verdig europeisk kulturhovedstad i 2008. Da blir også VGs tabloide vinkling reell og interessant. Både for oss selv og for omverden.
Når Sandnesposten og andre overdriver analogien til Troja ser de ikke det fysiske kunstverket for bare merkelig negative assosiasjoner til Europas historie. Fortellingen om den trojanske hesten er selve grunnfortellingen om Europas tilblivelse, altså vår tilblivelse. Historien gjenfinnes i grunntekstene i vår egen europeiske litteraturhistorie, hos Homer og Vergil. Bør en europeisk kulturhovedstad gjøre Europa og europeisk historie til noe fremmed og farlig? Hva skulle en stor ”trojansk” hest til Sandnes ha inneholdt, for å aktualisere og styrke vår europeiske dimensjon i dag? Neppe greske krigere. Neppe voksavstøpninger av Julie Ege (RIP). Kanskje speil? Kurdiske innvandrere? Barnebibliotek? Eller bare et europeisk informasjonskontor?
Provokasjon er sjeldent en god strategi for kunsten. Heller ikke det diplomatiske spillet. I hvert fall ikke i rendyrket form. Kunsten og kunstnerens fordel er nettopp friheten til å tenke, snakke og skape uten forutgående bindinger til makt og strukturer. Samtidig må også kunstneren stå med en fot innenfor systemet, for å kunne realisere store planer. Lars Ramberg har sagt at han stiller seg åpen for ny kontakt om de kommende sentrumsplanene tillater eller ønsker det. Endelig utforming og realisering av kunstverk i det offentlige rom skjer alltid i dialog med oppdragsgiver. Utformingen av det offentlige rommet skjer ellers uavlatelig gjennom alles kritiske oppsyn, ikke minst medienes.
Uansett bor vi her nå, og skal antagelig gjøre det i framtida også. Byens ansikt er i dramatisk endring. Identitet skal både bekreftes og utvikles, begge deler er like viktig, og en evig balansegang. Offentlighet skal skapes. Kunst kan ha slike kvaliteter. Medier må ha det. Det er mange måter å være glad i byen på. La oss bruke anledningene som finnes til å skape engasjement og aktivitet rundt vår kollektive kropp og sjel, like mye som vi steller rosebuskene i hagen og pynter heimen med familiebilder.

Forslag til vedtak:

1. "Formannskapet gir sin tilslutning til at rådmannen arbeider videre med prosjektet Troja/Sandnes med sikte på å avklare en mulig realisering gjennom en sak til politisk behandling høsten 2008."

2. Formannskapet sier at de ikke vil se noe som helst forslag til noe som andre ikke har noe med eller som koster og kan betegnes som "kultur".

Lars Rambergs Troja - forslaget om å installere en trojansk hest på 45 tonn og 15 meters høyde på Ruten, med en buk full av Europa - er allerede slaktet av formannskapet. Men vi holder den fortsatt kunstig i live. Debatten har tatt av, om stadionplassering og sentrumsutvikling. Eposter kommer inn til Nabolagshemmeligheter, med forslag om hvordan det bør se ut på Ruten. Vi inviterer alle byens innbyggere til Ruten kl 16.00 fredag 2. mai til åpen mikrofon om Troja og Ruten, samt en fantastisk konsert med Kitchen Orchestra og Svein Tang Wa og Reidar Larsen.

Lars Ramberg kommer først til Sandnes den 2. mai, da det er åpning av hans prosjekt NOCHMAL i Berlin 1. mai. Mer om NOCHMAL her

29.4.08: Troja-kunstneren kommer fredag:

Mer om prosjektet her

www.larsramberg.de

Foto: WenYing

6.5.08: Ser lite til "Open Port"

3.5.08: Sandnes - en kulturhovedstad?

2.5.08: Sandnespolitikerne har sviktet folket

28.4.08: Skumle hensikter

28.4.08: Ruten

24.4.08: Leder i Sandnesposten: Ruten

24.4.08: Ordfører Norunn Østråt Koksvik slår tilbake mot kriti...

8.4.08: Skal Ruten få en Ramberg?

Det er ikke riktig at det ikke planlegges hva som skal skje over et eventuelt parkeringsanlegg under Ruten. Det planlegges iallfall noe, men dette er unntatt offentlighet.

Sist på formannskapsmøtets sakskart 8.4.08 står «Ideskisse til utsmykningsprosjekt for Ruten». Ikke et ord mer.

Troja - Lars Ramberg / Ruten

Modellen av "Requiem" på Oljemuseet er endelig i funksjonell drift. Hver time stiger modellen opp og verden står i flammer ett minutt. Honnør til Bergen Group Rosenberg og Marthon Michaelsen. Samtidig har Riksantikvaren endelig ferdigbehandlet søknaden om plassering av "Requiem" i Børevigå, nordvest for Oljemuseet. Havbunnen er en del av Middelalderbyen, men i og med at vi ikke graver eller ødelegger fremtidige lesemuligheter av havbunnen, godkjente Riksantikvaren plasseringen. Da er de to første hinderne for et betydningsfullt signalverk i Stavanger forsert, engineering og lokalisering, men det langt vanskeligste gjenstår, nemlig finanisering. Søknad sendes til Stavanger kommune i god tid for politisk behandling til høsten. Så tar vi det derfra.

Alfredo Jaar

Requiem

Requiem is a warning sign.

Requiem is fear.

Requiem is a nightmare.

Requiem is a history lesson.

Requiem is a monument against global warming.

Requiem is a cry in the dark.

Requiem is a plea for change.

Requiem is five minutes to midnight.

Requiem is a poem.

Requiem is a lament.

Requiem is a light in the night.

Requiem is love.

Alfredo Jaar

Notes on Requiem

In February 2007, the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) - the leading international group of climate scientists - published their long expected report which confirmed that global warming is now unequivocal and stated with certainty that human activity has been the primary cause of rising temperatures worldwide since 1950 and has been a major contributor to climate change since the Industrial Revolution. It also predicted that global warming is likely to continue for centuries, and that it is already too late to stop some of the more serious consequences it will bring.

Norway is one of the richest countries in the world. A very large percentage of its wealth comes from natural resources, notably oil. Stavanger is located at the South-West coast of Norway and is is the oil capital of Norway and Europe. Invited by Jörgen Svensson and Jan Inge Reilstad, I visited Stavanger in April 2007 to start my research for an exhibition for Stavanger 2008, Cultural Capital of Europe. I was assigned the Oil Museum as my host institution.

The Oil Museum is an extraordinary cultural institution and a required visit for any tourist visiting Stavanger. The amount of comprehensive information presented there is overwhelming. Displays are intelligent and highly entertaining. They tell a remarkable story of discovery and technological advances that have converted Norway into one of the wealthiest nations on earth.

It did not take me too long to realize, in my first visit to the museum, that something important was missing from the exhibitions. I searched in vain for a display about the geopolitical dimension of oil use and its effect on our planet, the wars provoked by oil, the world conflicts around natural resources. All these issues were missing from the displays. I thought their absense was totally unacceptable in a museum of such scope and resources.

With the precious assistance of Kristel Talv, Madeleine Banks and Gunleiv Hadland, I started an intense period of reading and research for my project. A few months later, the accumulation of information reached a critical mass and I was ready to formulate an idea for my project. Having read the IPCC Report shortly before visiting Stavanger, and in the face of the astonishing absence of discussion around this issue in my host institution, It became quite logical for me to focus on the impact of oil in our fragile environment, a landscape that shows more and more signs of distress in the face of the brutal exploitation of its natural resources.

Requiem is my first public intervention that focuses directly on the environment. I wanted a simple and clear way to express the real effects of global warming caused by our dependence to oil. I believe, like millions of concerned citizens around the world, that reducing dependence on oil to stop global warming is one of the most important challenges we face in the world today.

I hope that Requiem will help raise awareness of this essential issue and may have the power to create change. I sincerely believe Norway should position itself at the avant-garde of a new ecological awareness and respect for the environment that will safeguard our planet for the next generations. It is Norway's responsibility and challenge. And this must happen now.

GLOBAL WARMING EXPLAINED

GLOBAL TEMPERATURES - SEA LEVELS - THE GREENHOUSE EFFECT

The effects of global warming are clearly accelerating:

Global temperatures are expected to increase 2 to 3 degrees Celsius by 2050, and there is a 1-in-10 chance that the increase could be far worse, a risk that many experts believe is too great to ignore. Rising temperatures will alter global weather patterns that have a direct effect on water supplies and agriculture. Deserts will expand, the frequency and severity of droughts and deadly heat waves will increase, and snow will disappear in most areas, except on the very highest mountain peaks. Rising temperatures will also increase the range and breeding grounds of mosquitoes and other disease-bearing insects, exposing more people to diseases such as malaria, dengue fever, yellow fever and encephalitis.

Sea levels worldwide are expected to rise between 18 and 58 centimeters by 2100, and will continue to rise for at least the next 1,000 years. Fierce storms, such as hurricanes, will become more frequent and more floods will occur, due to rising sea levels and heavier rainfall in some areas. Flooding will contaminate water supplies in some areas, giving rise to infectious diseases. Rising sea levels will create millions of environmental refugees as people are forced to leave their homes in coastal areas. Many nations will be unequipped to cope with the waves of immigrants looking for new homes.

Global concentrations of carbon dioxide, methane and nitrous oxide—three of the most notable greenhouse gases—have increased significantly over the past 250 years as direct result of human activities. Concentrations of carbon dioxide and other greenhouse gases now far exceed any found during ice core research spanning the past 650,000 years.

The increase of carbon dioxide is due primarily to the use of fossil fuels, such as oil and coal, and changes in land use, such as cutting down forests to make way for farming, housing and other development. Increases in methane and nitrous oxide are primarily due to agriculture.

Increased levels of carbon dioxide in the atmosphere will change the pH balance of seawater, making it slightly more acidic. Although the oceans will remain alkaline, marine biologists predict that a shift toward greater acidity could threaten the survival of coral reefs and plankton—an essential and fundamental link in the marine food chain.

Even a moderate increase in the build up of greenhouse gases in the atmosphere could easily push average global temperatures to levels last seen 125,000 years ago during a warm period between two ice ages. At that time, sea levels were 12 to 20 feet higher than they are today. Much of the water from that earlier period is now frozen in Greenland and Antarctica, but many of those ice fields are beginning to melt. Because scientists are not certain how quickly polar ice will melt, the estimates of sea level increases in the report are based on how much warming oceans will expand and do not take into account anticipated runoff from melting ice on land in Greenland and the polar regions.

Foto: WenYing (2,3,5,8), Kristel Talv (1,4,6,7,9)

http://www.alfredojaar.net/

http://www.alfredojaar.net/stavanger

Foto: WenYing

Oppslag i media om Alfredo Jaars Requiem:

• 29.4.08: Opp av sylinderen stiger verden
• 28.4.08: Web-tv: Verden opp av havet
• 8.4.08: Modell av "Rekviem" bygges på Rosenberg
• 29.2.08: Se et geni!
• 20.2.08: Jaars brennende verden til 15 millioner
• 19.2.08: Videoklipp fra NRK Rogaland
• 31.1.08: "Fem på tolv"-prosjektet: - 50/50 prosent s...
• 30.1.08: Framleis håp for brennande verd
• 8.11.07: Politikerne tenner på "Fem på tolv"
• 3.11.07: Brennende verden opp av sjøen

Ingeniørmiljøet ved Bergen Group Rosenberg synes at Alfredo Jaar-kunstverket er så viktig at de finansierer og bygger en modell på verdensrekordtid - fem uker. I mai skal modellen åpnes i Norsk Oljemuseum.

På bildet Marthon Michaelsen med arbeidstegning av installasjonen

28.4.08: Web-tv: Verden opp av havet

http://www.jeanneworks.net/

Foto: WenYing

Oppslag i media om Jeanne van Heeswijk - It runs in the neighbourhood:

• 30.3.08: Speler inn såpeserie på sjukehus
• 18.3.08: Sykehus-ansatte i egen dramaserie
• 4.10.07: Reportasje på web-tv
• 4.10.07: SUS blir såpeserie

Jeanne van Heeswijk & "Det e någe så går" er godt i gang. Visningspunkt for Nabolagshemmeligheter er under bygging. Premierefesten er planlagt i minste detalj, til og med de 7 limousinene som bringer såpestjernene til den røde løperen. Publikum må huske på første offentlig visning om kvelden den 1. mai på Valberget, storskjerm ute under Nabolagsfesten. Første episode av verdens første og eneste "Real soap", som er en in-house-production på et fullt operativt sykehus, nemlig Stavanger Universitetssykehus.

Foto: Kristel Talv

Foto: Elisabeth Schanche/Vibeke Hop (1,2,3,4), Kristel Talv (5,6,7,8,9), WenYing (

10,11,12,13)

Det foreligger en muntlig avtale om visning av såpeserien på TV til høsten. Endelig avtale vil foreligge på seinsommeren. Planene er kveldssendinger rundt 19.30, en gang i uka i seks uker med siste epsiode vist i desember. Vi kommer til bake med mer informasjon etter hvert.

Jeanne van Heeswijks "It runs in the Neighbourhood" er det mest relasjonelle og miljøbyggende kunstprosjektet innenfor rammen av Nabolagshemmeligheter. Prosessen har vært målet, men foruten en såpeserie har prosjektet også generert en egen hjemmeside for SUS, hvor de bruker prosjektet til å skape interaktivitet og kommunikasjon internt og eksternt. Sida fungerer per nå som en prosjektlogg.

Visningsstedet og loungen på sykehuset hvor første episode vises og hvor informasjon om prosjektet er tilgjengelig, fortsetter utover sommeren og høsten, og har vært et populært sted for både ansatte, pasienter og pårørende. Den finnes til venstre fra hovedinngangen (der hvor den gamle hovedinngangen var).

Til slutt må nevnes at vår eminente videomann Helge Gjesteland under våren også har levert inn en bacheloroppgave i kunst- og kulturvitenskap (som det nå heter) ved UiS med utgangspunkt i prosjektet, om "Relasjonell kunst og kunstformidling". Det er den andre oppgaven vi kjenner til som er skrevet med utgangspunkt i Nabolagshemmeligheter.